Inspektører i Arbeidstilsynet er sjokkert over boforholdene til 40 latviere som holder til i to hus eid av Oslo-mannen Kjell Noordin Flottorp, og karakteriserte forholdene som uverdig menneskebehandling, sosial dumping av verste sort og en grov undergraving av vårt velferdssamfunn.
Flottorp mener Arbeidstilsynet svartmaler for svartmalingens skyld, og sier han selv bor sammen med 22 latviere i huset sitt på Oppsal. Latvierne betaler 2000 kroner måneden for en madrass å sove på.
- Jeg tror latvierne føler at de har det bra der. De fleste av dem er jo her for å jobbe intensivt før de reiser hjem til kone og barn. Da er det viktig for dem at de bor billig. Det er ingen begrensninger på hvor mange man kan bosette i ett hus. Før så bodde disse i brakker. Det er vel nordmenn som gjør det ennå. Da er jo dette bedre, sier Flottorp til DN.
- Kan ikke se problemet
Han peker på at Oslo kommune selv leier ut leiligheter helt ned til ti kvadratmeter, så han kan ikke se problemet når han leier ut til drøyt 20 latviere som får 12-13 kvadratmeter hver.
- Hva med de to som betaler 2000 kroner for å bo i garderobeskapet?
- Det er bare én som bor der, men hans kone arbeider i Norge og får lov til å overnatte der innimellom. Det er et romslig garderobeskap, sier han.
Ingen hjemmel
Branninspektør Svein B. Haugen i Brann- og redningsetaten i Oslo bekrefter at den ikke har noen hjemmel til å sette tak på hvor mange som kan bo i ett hus.
- Så lenge huset tilfredsstiller krav til rømningsveier og har tilfredsstillende utganger, så er det vanskelig for oss å sette begrensninger på antallet som bor der, sier han til DN, men understreker likevel at det ikke er noen tvil om at risikoen for brann øker jo flere som bor i et hus.
I tillegg til huset på Oppsal har Flottorp et hus i Rosenhoffgaten som han har leid ut til 18 andre latviere. Det vil si at han får inn en leie på 80.000 kroner i måneden på de to husene.